I det store og hele har vi en tendens til å tenke på kroppen og sinnet vårt som adskilte systemer. Når noe går galt i noen av disse systemer oppsøker vi som oftest lege for kroppen og psykoterapeuter for sinnet. Selv om vi faktisk instinktivt vet at alt henger sammen. Ta for eksempel at hjertet kan "galoppere"om man blir utsatt for en skremmende tanke, og at noen rødmer om man føler seg flau. Følelser gir kroppen fysiske reaksjoner, og det er viktig å se alt i en større helhet. Ved å lære mer om kropp/sinn når det gjelder symptomer og sykdom, kan man lære mer om hva som blir undertrykt eller oversett i psyken eller kroppen.
Fordøyelsessystemet begynner i munnen med smaksløkene, utskillelsen av spytt, tygging og svelging. Det fortsetter videre gjennom magen inn i tarmene og ned i rektum, til den når anus og den endelige utskillelsen. Hele denne prosessen er avgjørende for vårt velvære, siden kroppen overlever på alt vi putter i munnen. Uten den riktige likevekten mellom matvarene kan vi for eksempel tette til arteriene, slite på hjertet, svekke immunfunksjonen, irritere nervene eller utvikle en apatisk eller sløv holdning. Men det å spise dreier seg ikke bare om å få riktig næring. Det handler om emosjonell og psykologisk tilfredsstillelse. På samme måte dreier fordøyelsesprosessen seg ikke bare om å innta mat. Det handler også om å svelge og innta virkeligheten. Her absorberer man alt som skjer sammen med følelser, sanseopplevelser og erfaringer, og fjerner det man ikke vil ha. Fordøyelsesproblemer kan gjerne ha forbindelse med å måtte svelge ubehagelige følelser, som en annens sinne, eller at ens egne fiendtlige følelser råtner innvendig. Fordøyelsessystemet er faktisk en fantastisk monitor som viser din emosjonelle likevekt. Hvis du har det bra med det som skjer i livet, vil fordøyelsen antagelig være rimelig vedlikeholdsfri. Men hvis du opplever konflikter, stress eller problemer, viser disse seg ofte som fordøyelsesbesvær eller forstoppelse før de dukker opp hvor som helst ellers i kroppen.
MAT:
Det å spise er antagelig vår mest kontroversielle og emosjonelt ladede aktivitet. Alle trenger å spise, men det vi spiser, og hvor mye vi spiser, er forskjellig for hver enkelt av oss. Det er få som spiser bare når vi er sultne, eller bare det vi trenger i stedet for det vi har lyst på. Vi overspiser, slanker oss, fråtser, unner oss ekstra godbiter og faster. Vi spiser gatekjøkkenmat, sunn mat, bare frukt, mat med mye proteiner eller lite fett, rå mat, vegetarmat, veganmat, makrobiotisk mat. Vi bruker mat som erstatning for kjærlighet, som en måte å få kjærlighet på, tilfredstille et begjær, som straffemetode ved å nekte oss selv mat, eller som belønning med noe ekstra godt. I alle dameblader finner man artikler om den eneste riktige slankekuren, oppskrifter på kjærlighetsmåltider, hva man skal gi sultne tenåringer, innholdet i kjøleskapet til en kjendis og hvilke matsorter som kan kurere leddgikt og så videre. Med andre ord er mat en stor sak. Dette er kanskje ikke overraskende.
Helt fra begynnelsen av er vi opptatt av mat, gråter når magen er er tom, og blir belønnet med varm melk. Som spedbarn har vi helt grunnleggende behov. Vi vil vi ha mat, tørre klær, et varmt og trygt sted å sove, masse kjærlighet og noen få vennlige ansikter å se på. Ettersom vi blir eldre, forandrer ikke disse behovene seg noe særlig, de blir bare større. Vi vil ha mer mat, skuffer fulle av klær, et helt hus med stor seng å sove i og noen vi er glad i å ha det morsomt sammen med. Når vi blir født, er maten ledsaget enten av et bryst eller en flaske og den velkjente beroligende stemmen til mor. På dette tidlige stadiet skiller vi ikke stort mellom mat, mor og kjærlighet. Alle har en tendens til å komme samtidig, og alle gjør omtrent det samme, og vi føler oss vel
Det er først etter hvert som vi vokser, disse tre skiller lag. Maten kommer ikke lenger alltid fra mor, mor er ikke alltid kjærlig, maten kommer i stedet for kjærlighet, og så videre. Uansett omstendigheter forblir maten en stor sak. Foreldre lager den og gir deg skyldfølelse hvis ikke du liker den. Du blir sendt i seng uten mat hvis du oppfører deg dårlig. Eller foreldrene er borte, og du blir roet ned med spesielt god mat. Enda verre er det når du trenger å bli holdt eller elsket og du får godteri i stedet, noe som bare forsterker troen på at mat og kjærlighet ikke bare har forbindelse med hverandre, men også er utskiftbare.
Senere i livet bruker du mat på stort sett samme måte, som når du gir en konfekteske som tegn på din hengivenhet eller for å dempe skyldfølelsen over å ikke ha kommet på besøk før, eller når du overspiser etter et brudd med partneren. Søt mat er en universell erstatning for kjærlighet, men mens kjærligheten er nærende og gjør at du har det bra, får søtsakene tennene til å råtne, du blir fet og får et svekket immunforsvar.
Den kjærligheten og emosjonelle næringen vi prøver å finne via maten, er den kjærligheten alle mennesker fortjener å få. Derfor er det svært viktig at du lærer å gi deg selv denne kjærligheten. Hvis du ikke er glad i deg selv, kommer du til å lete i det uendelige etter kjærlighet utenfra, og når du blir skuffet eller avvist, blir maten den åpenbare erstatningen.
Når du har respekt for og er glad i deg selv, har du Buddha i magen, du behøver ikke å bruke mat for å lindre din indre smerte eller få emosjonell tilfredsstillelse.
En svært god meditasjon til å finne inn til seg selv er å meditere på egenkjærlighet.
Jeg har laget en sterk og viktig meditasjons CD som har fulgt meg hele livet, og til enhver tid har gitt meg alt av hva jeg har vært i behov av. Du kan kjøpe den på min hjemmeside her:
Denne meditasjons CD,en vil for hver gang du gjennomfører meditasjonene gi deg helt nye impulser av kjærlighet å visdom, slik at du til enhver tid vil måtte motta det du er i behov av og som ligger ventende på å bli møtt og motatt.
Det å spise representerer å innta næring. Spisevanene dine og forholdet til mat gir en god indikasjon på ditt forhold til deg selv og i hvilken grad dine behov for emosjonell næring blir dekket.
- hvor og hvordan får du næring? Via Mat eller via kjærlighet?
- Når du føler deg emosjonelt forsømt eller avvist, tyr du da til mat for å få trøst?
- spiser du bare når du er sulten?
- avhenger det du spiser, av hvordan du føler deg?
- spiser du det samme når du er glad som når du er deprimert?
får du en sterk trang til å spise spesielle matvarer i spesielt emosjonelle perioder, eller når du er i nærheten av en spesiell person?
-blir du følelsesmessig mettet når du spiser?
- brker du det du kan eller ikke spise, som en måte å tiltrekke seg oppmerksomhet på?
For å bli klar over ditt forhold til mat bør du føre dagbok eller en daglig logg over;
a) hvordan du føler deg, og
b) hva du spiser
Dette kan hjelpe deg å oppdage de dypere atferdsmønstrene dine.
MATALLERGIER:
Matallergier får enormt mye større omfang i de senere år. Fysisk kan dette tilskrives den massive økningen av kjemiske stoffer som brukes i produksjonen og behandlingen av matvarer. Mange mennesker er rett og slett ikke i stand til å håndtere slike stoffer. Jo mer vi bearbeider maten, jo lenger fjerner vi oss fra matens opprinnelige tilstand slik den var da menneskekroppen begynte å utvikle seg, så det er kanskje ikke overraskende at vi klarer å tilpasse oss fabrikkprodusert mat. Det er heller ingen tvil om at visse matvarer, som kaffe, peanøtter, sjokolade, skalldyr eller hvete, kan fremkalle ekstreme fysiske reaksjoner, og mange voksne er allergiske mot, og klarer ikke å fordøye, melkeprodukter.
Men det finnes også viktige, og iblant svært ubevisste, psykoemosjonelle spørsmål som kan spille en rolle ved matallergier, særlig spørsmål angående kontroll og mat.
Matallergier kan gjerne ha fysiske årsaker, men de kan også romme mange emosjonelle grunner;
- får det deg til å føle deg spesiell at du ikke kan spise visse matvarer, siden du ikke kan spise på enkelte steder eller spise den samme maten som andre?
- får du mer oppmerksomhet av den grunn?
- gir det deg en viss kontroll?
- når du avviser spesielle matvarer, avviser du i virkeligheten sider ved deg selv?
- er det lettere å legge skylden på maten enn å se din egen adferd?
- en matallergi kan hindre deg i å leke, delta i livet og være spontan. Hva ville skje om du slapp taket og ble med på leken?
- hvor mye selvopptatthet er involvert i allergien mot mat?
trenger du å la den dominere livet ditt?
SPISEFORSTYRRELSER:
Siden mat og spising opptar så enormt stor plass i livet, er det ikke overraskende at det finners en rekke spiseforstyrrelser. Som vi har sett, er mat og emosjonell næring intimt forbundet dypt i underbevissheten, så spiseforstyrrelser er uungåelig knyttet til kjærlighetsanliggender: det å elske seg selv, akseptere seg selv, mislike seg selv, fornekte seg selv, avvisning, tap, og så videre. Akkurat som om du prøver å fylle en indre tomhet med mat, kan du avvise eller fornekte dine behov og derfor avvise mat, fordi du feilaktig tror at jo mindre kroppen blir, jo mindre blir lengselen etter kjærlighet.Maten er også tett forbundet med maktspørsmål. Fordøyelsen er koblet til det tredje chakraet og bevisstheten om å ha eller mangle personlig makt. De som er overvektige, sier ofte at de føler seg helt ute av kontroll i nærheten av mat, mens folk med anoreksi utøver en massiv kontroll som går så langt at de kobler ut sitt eget overlevelsesinstinkt.
FEDME:
Fedme er blitt et stort problem. I USA er omtrent 127 millioner mennesker overvektige, seksti millioner er fete og ni millioner ekstremt fete, og de fleste vestlige land har nå lignende problemer.
Dette ser ut til å ha skjedd i kjølvannet av det sosiale presset om å være syltynn som en modell- to ytterligheter av det samme problemet. Over ni millioner barn er fete i USA, og det er fire ganger så mange som for førti år siden. Dette er enormt bekymringsfullt, for jo flere fettceller man produserer som barn, jo mer sannsynlig er det at man vil bli fet som voksen. Jo farligere er det for ens generelle helsetilstand; høyt blodtrykk, diabetes, hjertesykdommer og hjerneslag kan bli resultatet. Maten er ikke den eneste årsaken til fedmen siden lavt stoffskifte kan gi unødig vektøkning, men i de fleste tilfeller er det vårt forhold til mat og kjærlighet som er den opprinnelige årsaken.
Å spise har en herlig søvndyssende virkning. Det bedøver følelsene, og man sitter igjen emosjonelt mettet. Jo mer man spiser, jo mindre føler man, som om maten blir en ballast mot den emosjonelle tidevannsbølgen som skvalper innvendig.
Når man spiser mer enn man fysisk trenger, skjer det derfor alltid i perioder med emosjonelt stress, sorg, tap, depresjon, frykt, skyld, skam eller når et kjærlighetsforhold går i stykker. Husk; de fleste av disse følelser er ubevisste.
Man er ikke klar over hva man føler eller hvorfor man spiser, bare at det er et enormt hull inni en som må fylles, og mat er det eneste som fungerer. Selv når man får tilbud om emosjonell næring, kan smerten innvendig være for dyp til at man klarer å ta imot den- mat er tryggere og medfører færre krav, mindre fare for avvisning. Overspising fører deretter til stor vektøkning og skaper en mur som tjener til å holde unna mulige årsaker til krenkelse eller avvisning, men den blokkerer også ens egne følelser. Muren kan være et beskyttende lag, men innenfor bor det et menneske som lengter etter å elske og bli elsket.
Sorg eller skam blir ofte skjult under tvangspreget apetitt. Mange kvinner legger voldsomt på seg rundt hofter og lår etter seksuelt overfall. Ved å dekke til det seksuelle området blir følelsene stengt inne under lag av frykt og mistillit.
Det er nokså lett for de fleste av oss å undertrykke følelsene våre og likevel fremstå som en velordnet, selvsikker person som har kontroll. En venn av meg som er ganske tung, bemerket en gang hvordan de fleste mennesker kan skjule sine nevroser og undertrykte følelser, mens hun bærer dem synlig for alle. Hun behøver bare å se seg i speilet for å skjønne at hun fremdeles har store emosjonelle problemer å arbeide med.
Du kan hjelpe deg selv ved å utforske forholdet ditt til mat og hvordan dette forholdet ble definert da du var barn.
- fikk du lekkerbiskener i stedet for oppmerksomhet?
- følte du deg skyldbevisst eller maktesløs i nærheten av mat?
I stedet for å fokusere på hva som er galt med å være tung, kan du begynne å granske fordelene. Prøv å skrive ned på hvilke måter det er greit for deg å være tung. Gransk hva det var som skjedde emosjonelt da du begynte å legge på deg, og prøv å få kontakt med de følelsene som er innestengt.
- hva er det vekten skjuler?
- hva er det overvekten gjør deg i stand til eller ute av stand til å gjøre?
- gjør den at du føler deg trygg?
- forestill deg spesielt hvordan det ville føles å være lettere enn du du er, og betrakt følelsene dine rundt dette. Får tanken deg til å føle deg utsatt eller utrygg?
- føles det som om du ikke har noe sted å gjemme deg?
ANOREXIA NERVOSA:
Anorexia nervosa, eller anoreksi, er en tilstand der kroppen blir utsultet og får så lite mat at den begynner å svinne bort. Den er intimt forbundet med problemer med å ta imot næring og kjærlighet. Selv om vi lengter etter næring og kjærlighet, forminsker vi vårt nærvær som for å forminske vårt behov for denne kjærligheten. Anoreksi er primært et problem for tenåringer og unge voksne, og forekommer oftest hos jenter.
Puberteten er en av de mest pinefulle perioder av livet, og spesielt for jenter, når kroppen begynner å blø, får bryster og samler opp ekstra fett. Piken er ikke lenger et barn og enda ikke voksen, ønsker å fortsette å være tynn og umoden, føler seg presset til å se ut som en modell-konflikten er enrom. Kombiner dette med dilemmaene rundt selvtillit, en lengsel etter å bli akseptert, akutt sjenanse, en kronisk mangel på egenverdi- det er ikke rart at en pikes selvbilde blir forvrengt. Hva om man opplever tap eller avvisning i denne tiden hvor man prøver å finne seg selv? Hva om man må klare seg selv helt på egenhånd følelsesmessig ? Med anoreksi følger en fornektelse av en selv og en ubevisst lengsel etter å forsvinne, som om behov og nærvær også blir mindre når man blir liten, særlig behovet for å bli elsket. En slik fysisk fornektelse stanser modningsprosessen og undertrykker den seksuelle og fysiske utviklingen, slik at den nær forestående modningen og voksenstatusen blir utsatt. Kroppen blir seende ut som et barns: umoden og uutviklet. Kanskje går det for fort å bli voksen, eller det sosiale presset til å se ut og være på en bestemt måte er for sterk.
- Føler du at du ikke er bra nok, at du ikke fortjener å bli ernært eller elsket?
- Tror du at du må hjelpe andre og fornekte deg selv?
- Er det galt å erkjenne dine egne behov?
BULEMI:
Bulemi er en sammensatt spiseforstyrrelse som består i å overspise og kaste opp slik at man ikke legger på seg, og i perioder nekte å ta til seg mat for så å spise i det skjulte. Her er det en konflikt mellom et desperat ønske om å se perfekt ut med den ideele tynne kroppen ( derav utsultingen), og en sterk lengsel etter kjærlighet til livet ( derav begjæret etter mat). I klemmen mellom disse to oppstår det et rom som blir fylt av motvilje mot en selv, kanskje til og med selvforakt, og skyldfølelse.
Å spise med så stor desperasjon, ofte midt på natten når ingen kan se en, eller å nyte måltid bare for å kaste det opp igjen senere, viser hvor mange følelser som undertrykkes av spisingen. Dette er et desperat forsøk på å opprettholde kontrollen over ens egne følelser.
Siden det å kaste opp indikerer frykt for å akseptere næring inn i en selv, eller en sterk avvisning av egne behov, hjelper det å utforske hva det er som blir fornektet på denne måten, hvilke følelser som blir avvist med en slik voldsomhet.
- Hvilke følelser er det som blir kastet ut (kastet opp) før de kan påvirke deg?
- Hvilken del av deg selv er det du avviser så voldsomt?
- Prøver du å være en du ikke er?
Dette var del 1 av fordøyelses systemet, og i neste artikkel kommer del 2.
Det kan anbefales å arbeide med indre barnet for å kunne bli bedre kjent med den undertrykte og kanskje også ubevisste undertrykte sorgen fra den tiden. Og med øvelse kan vi se at vårt sårede barn ikke bare er oss. Vårt sårede barn kan representere flere generasjoner. Vår mor kan ha lidd gjennom hele livet. Faren vår kan ha lidd. Eller kanskje foreldrene våre ikke var i stand til å ta vare på det sårede barnet i seg selv. Så når vi omfavner det sårede barnet i oss, omfavner vi alle de sårede barna fra våre tidligere generasjoner. Denne praksisen er ikke en praksis for oss selv alene, men for utallige generasjoner av forfedre og etterkommere. Våre forfedre visste kanskje ikke hvordan de skulle ta vare på sitt sårede barn, så de overførte sitt sårede barn til oss og vi til våre egne barn igjen.
Hvis vi kan helbrede vårt sårede barn, vil vi ikke bare frigjøre oss selv, men vi vil også hjelpe til med å frigjøre den som har såret eller undertrykt oss. Vi lider fordi vi ikke har blitt berørt av medfølelse og forståelse. Hvis vi genererer energien av oppmerksomhet, forståelse og medfølelse for vårt sårede barn, vil vi lide mye mindre. Når vi genererer oppmerksomhet, blir medfølelse og forståelse mulig, og vi kan la folk elske oss.
Før har vi kanskje vært mistenksomme overfor alt og alle. Medfølelse hjelper oss å forholde oss til andre og gjenopprette kommunikasjonen. Menneskene rundt oss, vår familie og venner, kan også ha et hardt såret barn inni seg. Hvis vi har klart å hjelpe oss selv, kan vi også hjelpe dem. Når vi har helbredet oss selv, blir vårt forhold til andre mye lettere. Det er mer fred og mer kjærlighet i oss. Kroppen din trenger deg, følelsene dine trenger deg, dine oppfatninger trenger deg. Vær der for alle disse behovene slik at du virkelig kan elske og leve fritt.
Les mer om Indre barn her: https://www.divinelovepower.com/post/ditt-indre-barn
Comments