Det falske lyset

Hva er det med det falske lyset? Hvordan fungerer det egentlig i henhold til hvert et menneske. Vi mennesker lever gjennom en illusjon skapt av våre forfedre som gjennom integreringer av utenomjordisk kvalitet bygget prosjektet "Mennesket". For det er akkurat hva mennesket ER. Et prosjekt som vil ende sin levetid i dette 3.årtusen.

Den verden vi ser i dag er ikke det naturlige uttrykket for menneskelig bevissthet, men en kapret versjon.

Den falske lysmatrisen fungerer ved å tilby en forfalsket versjon av opplysning – en som føles bra, som lindrer smerten vår akkurat nok til å holde oss føyelige, som lover frigjøring samtidig som den subtilt forsterker separasjon. Det er ikke mørke, men syntetisk lys, som etterligner det vi lengter mest etter, samtidig som det holder det stadig utenfor rekkevidde. Denne matrisen annonserer ikke seg selv som falsk; den smigrer oss til å glemme at den er imperium i en annen form.

Sann integrasjon står i sterk kontrast til denne tilnærmingen. Den inviterer oss ikke til å flykte, men til å bli, til å bringe sjelsbevissthet dypt inn i kroppen, såret, traumatisert, de forfedres minner. Den ber oss om å gjenvinne de delene av oss selv som imperiet lærte oss å omgå – magen, blodet, beinet, pusten. Integrasjon lover ikke transcendens; den tilbyr legemliggjørelse, den hellige sammensmeltingen av ånd og materie som alltid var vår fødselsrett.

Mens vi navigerer i denne kritiske tiden på jorden, blir dømmekraften vårt mest dyrebare kompass. Vi må lære å føle forskjellen mellom syntetisk åndelig arkitektur og den organiske pulsen i vår egen væren. Vi må være villige til å stille spørsmål ved selv de mest ærede læresetningene, ikke av respektløshet, men av forpliktelse til sannheten hinsides dogmen.

Integrasjonsreisen er ikke glamorøs. Det finnes ingen regnbueformede kroppssertifikater, ingen lysshow med det tredje øyet, ingen spirituelle statussymboler. Den er stille radikal, villedende enkel og dypt transformerende. Den bringer oss tilbake til hjertet som vårt sanne sentrum – ikke et chakra å passere gjennom, men aksen i vår væren, vårt første «jeg». Fra dette sentrum trenger vi ikke å strebe etter forbindelse; vi erkjenner at vi aldri var virkelig adskilte.

Den åndelige veien er full av feilretninger, spesielt når det gjelder oppstigning – et konsept som har blitt så forankret i vår kollektive forståelse at vi sjelden stiller spørsmål ved dets opprinnelse eller implikasjoner.

Jeg var på min første meditasjon med Marion Dampier-Jeans i Oslo i starten av min bevisste åndelige reise lang tid tilbake, og det ble en litt rar opplevelse for meg som aldri hadde opplevd å meditere på chakrae før. Min følelse var at jeg syns det ble litt merkelig å koble seg til noe utenfor seg selv, og med det ble det til at jeg studerte gamle tekster som enstemmig beskrev energi som beveget seg oppover gjennom chakraene mot opplysning.

Iliuka som er en mange tusen år gammel energi som blir kanalisert gjennom transemediet Leif Havik kunne fortelle meg at jeg hadde hatt en kundalini oppvåkning på et råd jeg hadde vært på en gang. Det var kraftfullt og jeg måtte spørre hva det egentlig var som hadde skjedd den kvelden jeg mediterte. Men det var ikke like kraftfullt som når jeg åpnet opp for Jesu Kristi Gestalts kraft og da jeg kom hjem i meg selv.

Som mange søkende aksepterte jeg disse rammeverkene i den tro at frelsen lå i å heve seg over tetthet, i å unnslippe begrensningene til den fysiske kroppen og jorden selv.

Reisen min tok en uventet vending da jeg gjennom to nær-døden -opplevelser innså at denne vertikale modellen av spiritualitet – denne konstante klatringen mot en alltid unnvikende topp – faktisk kunne forsterke de samme systemene av separasjon jeg søkte å overskride og subtilt fragmentere min følelse av min opprinnelige helhet.

Hva om denne arkitekturen av oppstigning ikke var en vei til frihet, men en nøye konstruert krets designet for å holde oss søkende tilbake snarere enn å finne veien frem i oss selv? Hva om den sanne reisen ikke var oppover, men innover og nedover, inn i selve tettheten vi har blitt lært å unnslippe?

Den dypere avsløringen innebærer å erkjenne hvordan åndelige paradigmer har blitt kooperert av det den kroppsliggjorte læreren om kontrollsystemer som spenner over dimensjoner og epoker, og koder hierarkisk tenkning inn i våre helligste stier.

Når vi tenker på chakrasystemet, med dets lineære progresjon fra base til krone. Hvem introduserte denne modellen i vår bevissthet? Hvorfor leder den energi oppover på en måte som subtilt devaluerer de lavere sentrene? Dette ble min reise inn i en annen verden som etter tiår fikk meg til å våkne i meg selv gjennom en helt annen og ny metode. Selv om også jeg fikk mye ut av å lære om energi sentrene og at disse var blitt veien til å holde oss fast i en matrise av illusjon, var hjertet kulminasjonen for meg.

Disse spørsmålene avslører hvordan selv vår energianatomi kan ha blitt kartlagt på måter som fragmenterer snarere enn integrerer vår helhet. De avler også andre spørsmål: hvordan? når? og... av hvem?

Det blir mer om dette i en litt annen artikkel.

Som dere trofaste lesere sikkert har fått med dere, blir nyhetsbrev utgitt synkronisert med evolusjonsstrømmen og ikke etter en mekanisk matrise-tidssyklus. Med andre ord; ikke ukentlig, månedlig, men i flyten og etter behov. Så forhåpentligvis kan du fortsette å flyte med meg i denne fasen av reisen vi alle er i.